I et avgjørende skritt mot regulering av kunstig intelligens, etablerer Den europeiske union en forrige global. Vedtakelsen av AI-loven markerer et nøkkeløyeblikk, og legger grunnlaget for en balanse mellom sikkerhet, grunnleggende rettigheter og teknologisk innovasjon. Denne lovgivningen tar sikte på å veilede utviklingen og bruken av kunstig intelligens ved å introdusere strenge krav til systemer som anses som høyrisiko og skisserer klare forbud for de som anses som en trussel mot menneskerettighetene.
Emner i denne artikkelen:
Hva er EU AI Act?
Den aktuelle reguleringen er et innovativt regelverk for EU for styre utviklingen og bruken av kunstig intelligenssystemer. Ikke uten å finne noen haker skjønt. Dette gjør EU til den første store globale makten som etablerer bindende regler for raskt utviklende AI-teknologi, med sikte på å sikre at AI-drevne systemer distribuert i EU-markedet er trygge, respektere grunnleggende rettigheter og er på linje med EUs verdier, samtidig som de fremmer investeringer og innovasjon.
Hvorfor er AI-loven viktig?
Denne handlingen er viktig fordi, i motsetning til mange land og internasjonale organisasjoner som bare har foreslått retningslinjer frivillige eller etiske retningslinjer for kunstig intelligens, EU-tilnærmingen er bindende, skaper en presedens for regulering av generativ teknologi over hele Europa. Den gjenspeiler EUs forpliktelse til å balansere innovasjon med sikkerhet og etiske hensyn innen kunstig intelligens.
Hva er hovedpunktene i AI-loven?
Det er flere hovedpunkter som AI-loven er basert på. Jeg har forsøkt å oppsummere dem så tydelig som mulig nedenfor:
- risikobasert tilnærming: Forskriften klassifiserer AI-systemer basert på deres potensielle risiko for samfunnet, fra minimal risiko til uakseptabel risiko, med strengere regler for høyrisikokategorier;
- høyrisiko AI-systemer: AI-applikasjoner med høy risiko, for eksempel innen kritisk infrastruktur, utdanning, sysselsetting, rettshåndhevelse og andre sektorer, må oppfylle strenge krav, inkludert risikoreduserende systemer, høykvalitets datasett, aktivitetslogger, detaljert dokumentasjon og robuste, nøyaktige og sikre operasjoner;
- forbudt praksis: Forbyr AI-systemer som anses som en trussel mot folks grunnleggende rettigheter, inkludert manipulerende applikasjoner og sosial scoring fra myndigheter eller selskaper (som i Kina);
- risikoer spesifikk: Generative AI-baserte systemer som chatbots må tydelig avsløre interaksjoner med maskiner, og deepfakes eller annet AI-generert innhold må være merket følgelig;
- sanksjoner for manglende overholdelse: Brudd kan resultere i bøter som varierer fra 7,5 millioner euro eller 1,5 % av den årlige omsetningen til 35 millioner euro eller 7 % av den globale omsetningen Hvordan håndterer EUs AI-forordning biometrisk identifikasjon og overvåking? Forskriften anser biometriske identifikasjonssystemer, spesielt de som brukes til sanntidsansiktsgjenkjenning i offentlige rom av rettshåndhevelse, for å være høyrisiko og i noen tilfeller forbyr bruken av dem. Det gjøres imidlertid unntak for kritiske scenarier, som å forhindre forestående terrorangrep eller søk etter savnede personer, forutsatt at strenge vilkår er oppfylt.
Hvordan håndteres biometrisk identifikasjon og overvåking?
AI-loven vurderer biometriske identifikasjonssystemer, spesielt de som brukes til sanntidsansiktsgjenkjenning i offentlige rom av rettshåndhevelse, med høy risiko og, i noen tilfeller, forbyr bruken av dem. Det gjøres imidlertid unntak for kritiske scenarier, som å forhindre forestående terrorangrep eller søk etter savnede personer, forutsatt at strenge vilkår er oppfylt.
Hva er kritikken?
Kritikere har reist bekymring for AI-loven. Bedriftsrepresentanter hevder at regelverket kan påføre bedrifter ytterligere byrder, mens personvernforkjempere frykter at forordningens bestemmelser knyttet til sanntidsansiktsgjenkjenning og offentlig biometrisk overvåking kan legalisere invasiv overvåkingspraksis, til tross for Europaparlamentets innsats for å begrense slike tiltak.
Når trer AI-loven i kraft?
AI forventes å være fullt godkjent innen april 2024, hvoretter det vil bli implementert i påfølgende faser. Nå gjenstår det bare avstemningen i Europaparlamentet. Forbudene trer i kraft seks måneder etter godkjenning, mens reglene for kjernemodellene vil følge seks måneder senere, noe som betyr at full implementering vil ta rundt et år etter den endelige godkjenningen.
