I en raskt utviklende global kontekst erintelligens kunstig (AI fremstår som en av de mest innflytelsesrike og potensielt forstyrrende teknologiene. Nylig, Tyskland, Frankrike e Italia tok et avgjørende initiativ for å forme fremtiden for AI-regulering i Europa, og bryte bort fra tilnærmingene som er tatt i bruk av andre globale makter. Her er alle detaljene som er kjent så langt.
Den globale konteksten og G7-avtalen om regulering av AI
Regulering av AI har blitt et stort tema globalt, med G7 nådde en betydelig avtale 30. oktober. De USA har støttet et slappt regelverk, hadde som mål å ikke hindre den teknologiske utviklingen, mens andre nasjoner, som f.eks Frankrike, Tyskland og Italia har uttrykt behov for strengere kontroll.
I dette scenariet vil forslaget til Japan han fikk støtte for sitt nærme seg balansert, som kombinerer amerikansk fleksibilitet med europeisk strenghet, og legger vekt på opphavsrettsbeskyttelse og personvern.
Les også: OpenAIs forslag: integrering av ChatGPT i skoler. Hva med studentens kritiske tenkning?
Avtalen som ble oppnådd av G7 antyder en etiske retningslinjer for selskaper innen AI, som imidlertid fortsatt er frivillig. I motsetning til dette har EU jobbet med et strengere regelverk fra mai 2022, og foreslår å klassifisere AI-systemer i tre nivåer, hver med spesifikke begrensninger basert på deres evner.
Initiativ fra Italia, Frankrike og Tyskland
Det felles initiativet til Tyskland, Frankrike og Italia fokuserer på rregulering av bruken av AI heller enn på selve teknologien. Forslaget deres understreker åpenhet av kunstig intelligens-modeller, som krever detaljert informasjon som forklare hvordan de fungerer, muligheter og begrensninger, i tråd med beste praksis i utviklerfellesskapet. Denne tilnærmingen tar sikte på å redusere risikoen forbundet med bruk av AI, samtidig som den sikrer ansvarlig og bærekraftig innovasjon.
De tre landene foreslår også en sanksjonssystem for brudd på retningslinjene, som trer i kraft etter en viss tidsperiode. Forslaget må fortsatt diskuteres og godkjennes av andre EU-nasjoner og relevante organer, inkludert EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Europarådet.
Et fokuspunkt i debatten vil bekymre balansen mellom innovasjon og regulering, og hvordan dette vil påvirke Open Source-bevegelsen, spesielt i lys av et potensielt mindre permissivt regelverk enn det i USA eller Kina.
Forsidebilde | GI HENNE
