Den europeiske union har oppnådd et avgjørende skritt mot regulering av kunstig intelligens, å oppnå en foreløpig avtale om loven om kunstig intelligens aka. AI-loven. Denne avtalen lover å legge nye regulatoriske grunnlag, og påvirker ikke bare EUs medlemsland, men potensielt også global AI-politikk.
Den foreløpige avtalen om AI-loven: en ny horisont for kunstig intelligens
Etter intense forhandlinger, kunngjør Brussel en foreløpig avtale om AI-loven, et initiativ som kan markere et vendepunkt i forvaltningen av kunstig intelligens i og utenfor Europa. Denne avtalen tar sikte på å etablere et omfattende sett med regler for å styre bruken av kunstig intelligens, med potensielle internasjonale konsekvenser.
Pressemeldingen fremhever detaljer bindinger for «high-impact» AI-systemer, inkludert risikovurderinger, motstandstester, hendelsesrapporter og mer. Det kreves også åpenhet gjennom opprettelsen av detaljerte tekniske dokumenter og sammendrag på innholdet som brukes til opplæring, en praksis som ennå ikke er tatt i bruk av selskaper som OpenAI, skaperen av ChatGPT.
Et avgjørende aspekt er borgernes rett til å sende inn klager på AI-baserte systemer og få forklaringer på beslutninger angående "høyrisiko"-systemer som påvirker deres rettigheter. Selv om spesifikke detaljer ennå ikke er ferdigstilt, nevner uttalelsen et rammeverk for sanksjoner ved brudd på reglene, variabel basert på alvorlighetsgraden og størrelsen på selskapet.
Applikasjoner som er forbudt av AI-loven inkluderer bruk av AI for å ta ansiktsbilder fra overvåkingskameraer, kategorisering basert på "sensitive" egenskaper som f.eks. løp, orientering seksuell, religione o tro politikk, anerkjennelse av følelser på arbeidsplassen eller på skolen, eller opprettelsen av «sosial scoring»-systemer. Reglene inkluderer også en liste over unntak for bruk av biometriske systemer av rettshåndhevende organer.
En endelig avtale forventes å bli oppnådd innen utgangen av året, men loven vil sannsynligvis ikke vil tre i kraft før 2025. Den nåværende avtalen følger det første utkastet til AI-loven fra 2021, som tok sikte på å definere hva som faktisk utgjør AI og synkronisere regler for reguleringen på tvers av EUs medlemsland. Påfølgende revisjoner ble motivert av introduksjonen av raskt skiftende generative AI-verktøy, som ChatGPT og Stable Diffusion (for å nevne de to språklige modeller mest utbredt).
Reguleringen av sanntids biometrisk overvåking og generelle AI-modeller hvordan OpenAIs ChatGPT har vært splittende. Disse problemene, som fortsatt er under debatt denne uken, forsinket pressekonferansen for å kunngjøre avtalen.
